Hjemme i leiligheten eller huset finnes et sikringsskap med hovedbryter, måler for el-forbruk og sikringer.Navnet sikring forteller at den skal beskytte det elektriske anlegget slik at ikke farlige hendelser som elektrisk støt, overledning eller brann kan oppstå. Sikringen skal være det svakeste punktet i en strømkrets.
Hvorfor sikringer?
Hvis det er overbelastning eller feil i kretsen skal
sikringen bryte strømmen. "Sikringen er gått", sier vi
når huset plutselig blir mørklagt.Overbelastning får
vi for eksempel når vi setter på for mye strøm på én
gang. Hvis det er feil i anlegget, for eksempel overledning
eller kortslutning, tar strømmen "snarveier"
der det er liten motstand, og dermed kan det gå
svært store strømmer. Ledningene kan da bli varme,
og det kan oppstå brann. Hvis det er overledning i
apparater, kan vi få støt.Dessuten kan apparater og
utstyr bli ødelagt.Derfor har vi sikringer. Når det går
unormalt store strømmer, bryter sikringen strømmen.
Husk at det er alltid en årsak til at sikringen går, og det kan være risikabelt bare å skifte sikring og sette på strømmen igjen. Man må lete etter årsaken til at sikringen gikk.
Har det stått på for mye strøm? Dette er en vanlig årsak til at sikringer går. Sjekk om sikringen er varm. Dette er et tegn på overbelastning.Vi skrur da ned ovnen, kokeplata osv. Hvis sikringen går når du setter på et apparat (strykejern, brødrister, vannkoker osv.) eller en lampe, er dette et tegn på at noe er galt med apparatet eller lampen.Trekk da ut støpselet. Så kan du skru ut sikringen og sette inn en ny, eller koble inn igjen automatsikringen hvis dere har slike. Undersøk apparatet eller lampen før eventuell bruk. Få om nødvendig hjelp av elektriker.
Hvis sikringer driver og går uten at du finner årsaken, må du få en elektriker til å se på det.
Hvordan er sikringen bygd?
De gamle smeltesikringene består av en hul porselenssylinder
som er smal i den ene enden.Den har
flaskeform. Gjennom hulrommet innvendig går det
en tynn sølvtråd, og den er "det svake punktet"som
smelter av ved overbelastning. Hulrommet er ellers
fylt med fin sand, og det er fordi den skal fange opp
gnister som ellers kunne startet en brann.
Sølvtråden er i endene festet i metallkapsler som har
størrelse som passer inn i festeanordningen for
sikringen; bunnpluggen og et skrulokk av porselen.
Tykkelsen på sølvtråden er tilpasset den strømstyrken
den skal tåle (10 A, 16 A, 25 A,
).
Gjengene i porselenslokket er av metall, og det er fôret med metall innvendig.Dermed kan strømmen ledes gjennom sølvtråden i sikringen. Hvordan dette skjer, ser du tydelig når du ser på sikringen og porselenslokket.
Skrulokket har et tittevindu, og der ser vi om sikringen er "gått". Den lille, fargede "perlen" er da falt ut. En bitte liten fjær sørger for det.
Etter hvert er det blitt vanlig med mer moderne automatsikringer. Hvis de skulle gå, er det bare å trykke på knappen på enden. Enkel elektronikk sørger for at den funksjonerer igjen. Siden dette er så lettvint, er det ekstra viktig å passe på å sjekke hva som er galt når sikringen "går".