Kilde: Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret
Bevegelseshemmede
 |
Gruppen bevegelseshemmede omfatter personer med nedsatt eller ingen funksjon i ben, armer eller hender. Noen har også bevegelsesvansker grunnet ukontrollerte bevegelser. Vanlige hjelpemidler for bevegelseshemmede er rullestol eller ganghjelpemidler som krykker, stokk eller rullator. |
Problemene for bevegelseshemmede er ofte at det fysiske miljøet inneholder hindringer som gjør det vanskelig å ta seg frem.Det er viktig at både ute- og innemiljøet er tilgjengelig.Mange flere kunne vært selvhjulpne hvis det fysiske miljøet hadde vært bedre tilrettelagt.
Hvordan bedre forholdene for bevegelseshemmede?
UTE
Ha oppmerksomhet på:
- Reservert(e) parkeringsplass(er) for funksjonshemmede i nærheten av aktivitetsområdet eller inngang til bygning.
- Fast dekke og begrenset helning mellom parkeringsplass og aktivitetsområdet/ inngang til bygning.
- Skilt i lesehøyde for både gående og sittende plassert slik at det er mulig å komme helt inntil for å lese.
- Nedsenkede fortauskanter, eventuelt med maksimum høyde på 2 cm.
- Fast dekke og slake stigninger på gangstier og atkomstveier.
- Hvileområder med sitteplasser og eventuelt bord.
- Toalett som er dimensjonert for rullestolsbrukere.
- God belysning.
- Alternativ trinnfri gangvei/rampe ved trapper.
- Rekkverk i full lengde og i to høyder ved alle utvendig trapper og ramper.
- Trinnfritt inngangsparti.
- Horisontalt plan for rullestol foran inngangsdører.
INNE
Ha oppmerksomhet på:
- Å unngå tunge dører.Det bør monteres automatisk døråpner for tyngre dører.
- Sklisikre gulv.
- Skilt i lesehøyde for både gående og sittende, og plassert slik at det er mulig å komme helt inntil for å lese.
- Tilgjengelige skranker, telefon og garderobe.
- Å unngå terskler. Evt terskler må ikke overskride 2,5 cm og skal avfases.
- Å unngå trange passasjer. Døråpningene skal ha minst 86 cm nettobredde.
- Tilstrekkelige snuarealer for rullestoler.
- Rekkverk i full lengde og i to høyder ved alle innvendige trapper og ramper.
- Heis mellom alle etasjer, og betjeningspanel i sittehøyde.
- Store knapper på døråpnere og heisbetjening.
- Korte avstander til hvileområder med sitteplasser.
- Toalett som er dimensjonert for rullestolsbrukere i rimelig nærhet av felleslokaler.
Mer informasjon:
Funksjonshemmedes organisasjoner
- Norges Handikapforbund, www.nhf.no
- Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, www.ffo.no
Publikasjoner fra Deltasenteret, www.shdir.no/deltasenteret
- Tilgjengelighetsmal. Et verktøy og grunnlagsdokument for å kartlegge tilgjengelighet i bygninger/anlegg og nærmeste uteområder.
- Lekeplassen for alle. Om hvordan tilrettelegge barnehagens uteområde også for barn med funksjonshemning (kun i elektronisk utgave).
- Tilgjengelige møter, kurs og konferanser. Et hjelpemiddel for deg som er arrangør og som ønsker å inkludere alle.
- En grunnskole for alle også for elever med funksjonshemning. Et idé- og veiledningshefte om fysisk utforming av skoler.
- Universell utforming over alt! Planlegging og utforming av uteområder, bygninger, transport og produkter for alle.
Hørselshemmede
 |
Hørselshemmede er en samlebetegnelse på de som har mistet deler av eller all hørsel etter at talespråket er innlært. Hørselshemming fører til nedsatt kommunikasjonsevne og kan hindre oppfattelsen av informasjon.
Personer med mildt hørselstap kan ofte greie seg med klar tale, god akustikk og demping av bakgrunnsstøy. |
Personer med moderat hørselshemming har god nytte av høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler som teleslynge, FM- eller IR-anlegg.
Personer med sterkt nedsatt hørsel, døvblitte, må i tillegg til høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler benytte seg av munnavlesing eller skrivetolk.
Døve er betegnelsen på personer, som er født uten eller med sterkt nedsatt hørsel, og som benytter tegnspråk.
Hvordan bedre forholdene for hørselshemmede
UTE
- Sørg for god visuell informasjon, skilting og merking.
- Snakk tydelig og ikke for fort.
- Høytaleranlegg må innstilles slik at talen blir tydelig.
- Sørg for god belysning for munnavlesing eller kommunikasjon med tegnspråk.
- Reduser sjenerende bakgrunnsstøy, vurder støydempende tiltak.
INNE
- Sørg for god visuell informasjon, skilting og merking.
- Ha teleslynge ved skranker og i møtelokaler der informasjon gis.
- Benytt lokaler med fastmontert teleslynge dersom mulig.
- Teleslynge kan leies. Må installeres og testes på forhånd.
- Det bør være flere mikrofoner til teleslyngeanlegget; en mikrofon til møteleder og minst to trådløse til innspill ved større møter.
- FM-anlegg med mikrofon og sender på taler kan benyttes ved mindre møter.
- Ved behov for tegntolk eller skrivetolk kontakt hjelpemiddelsentralen i fylket. Tolk må bestilles i god tid. Ved personlig bestilling av en som har krav på tolketjeneste dekkes utgiftene av Rikstrygdeverket. Dersom møtearrangør bestiller tolk må kostnadene dekkes av arrangøren. Skrivetolking kan gjøres på storskjerm for flere personer eller på liten skjem for en person.
- Reserver plass nær foredragsholder/møteleder ved behov for munnavlesing.
- Sørg for god belysning for munnavlesing og kommunikasjon med tegnspråk.
- Reduser bakgrunnsstøy.
- Sørg for gode akustiske forhold.Det bør være mulig å føre en samtale uten for mye etterklang og forstyrrende lydinnslag.
- Benytt aldri bakgrunnsmusikk.
- Ha gode varslingsrutiner ved brann og evakuering og tydelig skilting av nødutganger.
- Film/video bør tekstes. Skriftlig informasjon på skjerm, overhead/powerpoint kan være til god hjelp.
Mer informasjon:
Funksjonshemmedes organisasjoner
- Hørselshemmedes Landsforbund, www.hlf.no
- Norges Døveforbund, www.deafnet.no
- Foreningen Norges Døvblinde, www.fndb.no
Publikasjoner fra Deltasenteret, www.shdir.no/deltasenteret
- Tilgjengelighetsmal. Et verktøy og grunnlagsdokument for å kartlegge tilgjengelighet i bygninger/anlegg og nærmeste uteområder.
- Lekeplassen for alle. Om hvordan tilrettelegge barnehagens uteområde også for barn med funksjonshemning (kun i elektronisk utgave)
- Tilgjengelige møter, kurs og konferanser. Et hjelpemiddel for deg som er arrangør og som ønsker å inkludere alle.
- En grunnskole for alle også for elever med funksjonshemning. Et idé- og veiledningshefte om fysisk utforming av skoler.
- Universell utforming over alt! Planlegging og utforming av uteområder, bygninger, transport og produkter for alle.
Lese- og skrivehemmede
 |
Mange mennesker har problemer med lesing og skriving. I Norge regner vi med at flere hundre tusen mennesker i større eller mindre grad er rammet.Dysleksiforbundet anslår at 5-10 prosent av befolkningen har alvorlige lese- og skrivevansker. |
Årsakene kan være vansker med å tolke bokstavlydene (fonologiske avkodingsvansker), hørselsvansker, synsvansker, mangelfull lesetrening eller kombinasjoner av disse. Resultatet kan bli dårlig utviklet leseteknikk og problemer med å få tak i meningsinnholdet i ordene. Lesingen blir slitsom og konsentrasjonskrevende.
Når personer med lese- og skrivevansker får lytte til en tekst som blir lest opp for dem, har de ofte ingen vansker med å forstå den.De fleste mennesker med lese- og skriveproblemer vil derfor ha behov for kompensering gjennom lyd og ulike former for visualisering for å få utbytte av skriftlig informasjon.Dette kan også være en hjelp for fremmedspråklige.
Hvordan bedre forholdene for lese- og skrivehemmede?
- Sørg for tilfredsstillende muntlig informasjon.
- Ha lysark, innlegg og foredrag i skriftlige og elektroniske utgaver.
- Sørg for tillatelse til å gjøre opptak av innlegg eller foredrag.
- Utform skriftlig materiell leservennlig.Det bør benyttes rene skrifttyper som har lik tykkelse i streken, for eksempel Arial eller Verdana og skriftstørrelse 12 14 punkt.Det er viktig med luft mellom bokstaver, ord og linjer. Bare venstremargen skal være rett, fordi en taggete høyremarg gjør det lettere å orientere seg i teksten. Bakgrunnen bør være rolig og nøytral, slik at teksten kommer godt frem. Unngå å legge tekst på bilder. Hvis man bruker farger, bør det være god kontraster, for eksempel svart tekst på hvit bakgrunn, grønn tekst på hvit bakgrunn, blå tekst på hvit bakgrunn eller svart tekst på gul bakgrunn.
- Sørg for at skriftlig materiell foreligger i alternative former, lyd og/eller elektronisk utgaver.
- Bruk symboler i tillegg til skilt med tekst.
Mer informasjon:
Funksjonshemmedes organisasjoner
- Dysleksiforbundet i Norge, www.dysleksiforbundet.no
- Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, www.ffo.no
Publikasjoner fra Deltasenteret, www.shdir.no/deltasenteret
- Tilgjengelighetsmal. Et verktøy og grunnlagsdokument for å kartlegge tilgjengelighet i bygninger/anlegg og nærmeste uteområder.
- Lekeplassen for alle. Om hvordan tilrettelegge barnehagens uteområde også for barn med funksjonshemning (kun i elektronisk utgave)
- Tilgjengelige møter, kurs og konferanser. Et hjelpemiddel for deg som er arrangør og som ønsker å inkludere alle.
- En grunnskole for alle også for elever med funksjonshemning. Et idé- og veiledningshefte om fysisk utforming av skoler.
- Universell utforming over alt! Planlegging og utforming av uteområder, bygninger, transport og produkter for alle.
Synshemmede
 |
Synshemning er en fellesbetegnelse for ulik grad av nedsatt syn og blindhet. Både detalj- og orienteringssynet kan være redusert. Noen svaksynte kan lese stor skrift, mens andre er avhengig av punktskrift, informasjon på lyd eller i elektronisk utgave. |
Synshemmede har ofte problemer med å orientere seg i omgivelsene, og derfor er det viktig at omgivelsene er enkelt og konsekvent utformet. Fysiske hindringer, uryddig utforming av bygninger og uteområder, samt forstyrrende lyder og andre sanseinntrykk kan gjøre det vanskelig å bevege seg på egen hånd.
For svaksynte er god belysning, tydelige farger og kontraster i omgivelsene viktig. Blinde orienterer seg etter berøring og lyd, og benytter ofte hvit stokk eller førerhund.
Hvordan bedre forholdene for synshemmede?
UTE
- Logiske planløsninger gjør det enkelt å bevege seg fra sted til sted og eventuelt lære området utenat.
- Sørg for sammenhengende rekkverk, kantmarkering eller ledelinje i underlaget som har avvikende farge og overflatestruktur fra det øvrige underlaget.
- Unngå gjenstander på fortau og andre gangarealer som innebærer kollisjonsfare eller hindrer fremkommelighet.
- Sørg for rettvinklete kryss der gangarealer krysser hverandre.
- Oppmerksomhetsfelt er svært fordelaktig for å varsle endringer i miljøet som for eksempel ved kryss, trapper, rampe, inngangsdør. Et oppmerksomhetsfelt skal ha avikende farge og overflatestruktur fra underlaget for øvrig. Anbefales utformet i trappens eller rampens bredde og med dybde 90 cm.
- Vær oppmerksom på at ulike underlag gjør orientering lettere. For eksempel kan hovedstier ha et annet underlag enn mindre stier.
- Sørg for god belysning.
- Ha informasjonsskilt som er godt belyst og som det er mulig å gå helt inntil for å lese. Informasjonen bør ha farger, kontraster og relieff eller punktskrift (Braille). Bokstavstørrelse bør være minst 5 cm og viktig informasjon må også finnes i punktskrift. Symboler bør være enkle og tydelige.
- I lyskryss bør lydsignal installeres.
INNE
- Sørg for orienteringspunkter som lys, rekkverk og ledelinjer i golvet som har avvikende farge og overflatestruktur fra golvet for øvrig.
- Ganglinjene bør være rette og krysse hverandre rettvinklet.
- Informasjonsskilt bør monteres slik at kollisjon med skiltet unngås. Skilt bør være i ansiktshøyde og ha god belysning uten refleks, sidelys eller motlys. Informasjonen bør ha farger, kontraster og relieff eller punktskrift (Braille). Bokstavstørrelsen på skilt bør utformes i forhold til avstanden informasjonen skal leses fra. Skilt på dører bør ha bokstaver på minst 5 cm. Symboler bør være enkle og tydelige.
- Sørg for god belysning uten motlys eller reflekser.
- Unngå gjenstander som innebærer kollisjonsfare eller hindrer fremkommelighet.
- Søyler og rekkverk må ha kontrastfarger i forhold til omgivelsene for øvrig.
- Trappeneser (ytterst på trappetrinnene) og nivåforskjeller må merkes med kontrastfarger. Annen overflatestruktur bør også vurderes.
- Glassdører og andre glasspartier må utstyres med markører, farget tape eller lignende.
- Kontrastfarger på trapper, dører, vegger og innredning kan markere spesielle funksjoner.
- Betjeningspanel i heis skal merkes med punktskrift eller relieff.
- Det bør være mulig å gi praktiske opplysninger og informasjon også muntlig.
- Skriftlig materiale bør være tilgjengelig i forskjellig format; storskrift, punktskrift, lyd eller elektronisk.
- Hund må tillates for personer som bruker førerhund.Det må være luftemuligheter. Vær oppmerksom på kryssende interesser mellom allergikere og førerhundbrukere.
- Er det mulighet for ledsaging/assistanse?
Mer informasjon:
Funksjonshemmedes organisasjoner
- Norges Blindeforbund, www.blindeforbundet.no
- Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, www.ffo.no
Publikasjoner fra Deltasenteret: www.shdir.no/deltasenteret
- Tilgjengelighetsmal. Et verktøy og grunnlagsdokument for å kartlegge tilgjengelighet i bygninger/anlegg og nærmeste uteområder.
- Lekeplassen for alle. Om hvordan tilrettelegge barnehagens uteområde også for barn med funksjonshemning (kun i elektronisk utgave)
- Tilgjengelige møter, kurs og konferanser. Et hjelpemiddel for deg som er arrangør og som ønsker å inkludere alle.
- En grunnskole for alle også for elever med funksjonshemning. Et idé- og veiledningshefte om fysisk utforming av skoler.
- Universell utforming over alt! Planlegging og utforming av uteområder, bygninger, transport og produkter for alle.
Utviklingshemmede
 |
Gruppen utviklingshemmede omfatter mange ulike typer og grader av funksjonsnedsettelse. Hovedproblemet er ofte knyttet til evnen å forstå og bearbeide inntrykk. Utviklingshemmede tenker ofte svært konkret, og derfor er det viktig at omgivelsene er enkle å oppfatte og har lett gjenkjennelig utforming. |
Det er nyttig å merke seg at mange av de aktuelle tiltakene for denne gruppen kan være de samme som for synshemmede, hørselshemmede og/eller lese- og skrivehemmede.
Hvordan bedre forholdene for utviklingshemmede?
- Oversiktlige omgivelser som gjør det lett å orientere seg og finne frem både ute og inne. Lys, farger og symboler kan være til god nytte.
- Skilt med tydelige symboler, ikke bare tekst, er lettere å forstå.
- Praktiske opplysninger og informasjon bør gis muntlig.
- Skriftlig materiale bør være lettlest og leservennlig.
- Sørge for forutsigbarhet i det som skal foregå.
- Mange utviklingshemmede kan ha vansker med å forstå instruksjon og bruke ulike produkter og innretninger. Forklaring og demonstrasjon er viktig
- Være oppmerksom på at utviklingshemmede kan ha nedsatt utholdenhet og tålmodighet.
- Ha mulighet for avskjerming og hvile.
Mer informasjon:
Funksjonshemmedes organisasjoner:
- Norsk Forbund for Utviklingshemmede, www.nfunorge.org
- Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende, www.landsforbundet-lupe.no
Astmatikere og allergikere
 |
Mellom 20 40 prosent av landets befolkning er direkte berørt av allergi/overfølsomhet i en eller annen form og i forskjellig grad. Sykdommene viser en økning og har ofte sammenheng med forhold i miljøet. Inneklimaet er en meget viktig del av dette. Flere av problemene lar seg løse ved god luftkvalitet og luftmengde, temperaturregulering, godt renhold og riktig materialvalg. |
Hvordan bedre forholdene for astmatikere og allergikere?
UTE
- Velg produkter og materiell med maling og holdbarhetsstoffer som gir liten avgassing.
- Vær oppmerksom på forurensning fra omkringliggende veier og virksomheter.
- Trær og planter bør være i samsvar med Norges Astma- og Allergiforbunds anbefalinger. Pollen og sterkt duftende planter kan gi problemer både inne og ute.
- Hvileområder med sitteplasser og eventuelt bord.
INNE
- Velg lokaler med materiale på og i vegger, tak og gulv som gir liten avgassing og er rengjøringsvennlig. Unngå teppegulv.
- Vær oppmerksom på nyoppussete lokaler. Avgassing fra maling og lakk kan gi allergiske reaksjoner.
- Gode renholdsrutiner og bruk av miljø- og helseriktige rengjøringsmetoder og rengjøringsmidler er viktig.
- Pass på at lokalet har luftmengde og luftkvalitet i forhold til antall deltakere.Det er som oftest bra å lufte regelmessig.
- Sørg for rutinemessig ettersyn og vedlikehold av ventilasjons- og varmeanlegg.
- Vær oppmerksom på biologisk forurensning. Høy fuktighet og fuktskader på bygningen kan gi oppvekst av sopp, mugg og bakterier.
- Det må finnes dyrefrie fellesområder og soner.
- Trær og planter bør være i samsvar med Norges Astma- og Allergiforbunds anbefalinger. Pollen og sterkt duftende planter kan gi problemer.
- Vær oppmerksom på forurensning fra omkringliggende veier og virksomheter.
- Parfyme og andre sterke dufter skaper ofte problemer.
- Vurder å ha en alternativ meny for personer med matallergi eller intoleranse, og sørg for merking av maten.
Mer informasjon:
Funksjonshemmedes organisasjoner
- Norges Astma- og Allergiforbund, www.naaf.no
- Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, www.ffo.no
Publikasjoner fra Deltasenteret, www.shdir.no/deltasenteret
- Tilgjengelighetsmal. Et verktøy og grunnlagsdokument for å kartlegge tilgjengelighet i bygninger/anlegg og nærmeste uteområder.
- Lekeplassen for alle. Om hvordan tilrettelegge barnehagens uteområde også for barn med funksjonshemning (kun i elektronisk utgave).
- Tilgjengelige møter, kurs og konferanser. Et hjelpemiddel for deg som er arrangør og som ønsker å inkludere alle.
- En grunnskole for alle også for elever med funksjonshemning. Et idé- og veiledningshefte om fysisk utforming av skoler.
- Universell utforming over alt! Planlegging og utforming av uteområder, bygninger, transport og produkter for alle.
Deltasenteret, 26.5.2005