Du er her: Forsiden >
Logg inn Logg inn  |  Registrer deg

Kraftprisutviklingen er avhenger av en rekke faktorer:

Det er her forsøkt å gjøre rede for de faktorer som er av størst betydning for fremtidige kraftpriser i Norge og i Norden:

Energiloven - kraftmarkedet
Siktemålet med Energiloven av 1990 var å legge til rette for konkurranse innen produksjon og omsetning av elektrisk kraft i Norge. I 1995 vedtok Sverige deregulering av sitt kraftmarked og det ble vedtatt tilpasninger for en felles kraftbørs for Norge og Sverige. 1. januar 1996 åpnet verdens første flernasjonale elbørs for handel med kraftkontrakter, og børsen fikk etter hvert navnet Nord Pool ASA. I 1998 ble Finland med og to år senere ble det åpnet for handel i Danmark. Nord Pool eies 50 % av Statnett og 50 % av Svenska Kraftnät.Med dette er de nordiske landene knyttet sammen i en felles kraftbørs.De nordiske landene er knyttet sammen i et overføringsnett for kraftutveksling mellom landene. I de 12 årene som har gått siden den norske energiloven trådte i kraft, har de relativt lave prisene i kraftmarkedet resultert i nær stillstand for utbygging av produksjonskapasitet. I de andre nordiske landene har det også vært lite ny kapasitetsutbygging og i Sverige har nedbyggingen av kjernekraftindustrien startet.

Forbruk og produksjon
Det vil normalt være en sammenheng mellom et lands energibruk og de materielle levevilkårene. Energiforbruket pr. innbygger i Norden ligger noe i overkant av gjennomsnittet i de øvrige OECD-landene. Elektrisitetsforbrukets andel av forbruket (særlig i Norge og Sverige) er imidlertid betydelig høyere enn i andre land.Hovedårsaken har vært rikelig tilgang på rimelig vannkraft og kjernekraft. I Norden var forbruket av elektrisk kraft 385 TWh i 2000.Dette representerer en økning på 1,8 % fra 1999 til tross for at 2000 var et svært varmt år.Data om forbruk og produksjon:

Norge - http://www.ssb.no/emner/10/08/10/elektrisitet/
Danmark - http://www.dst.dk/
Finland - http://www.tilastokeskus.fi/
Sverige - http://www.scb.se/

Vannkraft
Den nordiske produksjonskapasiteten er i stor grad dominert av vannkraftsystemene i Norge og Sverige. I 2000 utgjorde denne produksjonen over 240 TWh. Fallhøyde, vannmengde og utnyttelsesgrad bestemmer hvor mye energi man får utnyttet av et vannfall. Vassdragene er svært forskjellige m.h.t. topografi, nedbørsforhold og klima.Det siste store vannkraftprosjektet i Norden var Svartisen-utbyggingen som ble ferdigstilt i 1992.Det er liten politisk vilje til å gjennomføre flere store vannkraftutbygginger i Norge og Sverige.

Kjernekraft
I Sverige har kjernekraftproduksjonen de siste årene stått for nærmere halvparten av kraftproduksjonen. Etter vedtak i Riksdagen ble den ene av kjernekraftreaktorene i Barsebäck stengt i 1999, den andre skal etter planen stenges i 2003. I Finland dekker kjernekraftproduksjonen rundt tredjeparten av landets kraftproduksjon. I motsetning til sine svenske naboer, har finnene en politisk debatt om bygging av ny kjernekraftkapasitet.Det vil imidlertid ta mange år fra en eventuell beslutning om utbygging til ferdigstillelse av ny kjernekraftkapasitet.

Kullkraft
Danmark og Finland har store andeler av sin kraftproduksjon basert på kull.Mye av produksjonen foregår i kraftvarmeverk der det foregår samtidig produksjon av elektrisitet og varme til fjernvarmenett eller til industriell utnyttelse. Av miljøhensyn har danskene innført et tak for CO2-utslipp. Produksjon som medfører utslipp over dette nivået avgiftsbelegges med 40 kr/tonn, noe som vil øke marginalkostnaden med 3-4 øre/kWh. Kullkraftverk har dessuten forholdsvis kort teknisk levetid og det forventes en gradvis redusert produksjon fra slike kraftverk.

Gasskraft
Norsk produksjon av naturgass utgjør ca. 16 % av forbruket av naturgass i Vest-Europa.Gassen blir ført i land på Kolsnes, Kårstø og Tjeldbergodden.Det har vært stor uro i forbindelse med planene om bygging av gasskraftverk i Norge. Protestene vil neppe gi seg før produksjonen kan foregå med miljøvennlig teknologi. For det andre har det vært slik at investorene må tro på realpriser stabilt over 20 øre/kWh før investeringsbeslutningen tas.De siste årene har imidlertid prisen på gass steget kraftig, den har fra årsskiftet 1999 frem til 2002 mer enn doblet seg. Dette skulle medføre økte kostnader for gasskraftverkene, noe som igjen fører til at de må ha høyere pris enn 20 øre/kWh for kraften de skal produsere, for å bli lønnsomme.Hovedtrekkene i den nordiske energipolitikken viser at gasskraft er den produksjonsformen som mest sannsynlig kan gi vesentlige produksjonsbidrag de nærmeste 5-10 årene. Utbyggerne bør imidlertid se priser på rundt 20 øre/kWh for at det skal bli lønnsomhet i bygging av gasskraftverk.

Vindkraft og bioenergi
I Norden er det Danmark som har størst produksjon av vindkraft, samlet utgjør imidlertid produksjonen av vindkraft bare rundt 1 prosent av kraftproduksjonen i Norden.Vindkraftverk har høye investeringskostnader og med dagens elektrisitetspriser er det nødvendig med betydelige subsidier (også i Danmark) for at slike anlegg skal være økonomiske, og det er derfor liten grunn til å forvente noen stor utbygging framover. Utbyggerne møter også store protester fra miljøforkjemperne. I de øvrige nordiske landene benyttes bioenergi i tilknytning til kraftvarmeverk, men bidraget til elektrisitetsproduksjonen er relativt liten og vil sannsynligvis ikke få noe omfang framover.

Import og eksport
Norden har overføringsforbindelser til Tyskland, Polen og Russland.Overføringsforbindelsene gjør det mulig å utveksle kraft fra områder med god tilgang på produksjonskapasitet (lave priser) til områder med produksjonsknapphet (høyere priser). I 1993 ble det også sluttet avtale om kabelforbindelse med Nederland. Kabelen til Nederland kan tidligst settes i drift i løpet av 2005. Finland og Russland har også planer om å øke utvekslingskapasiteten fra 2005.Det er gitt konsesjon om etablering av en kabelforbindelse mellom England og Norge.Den kan tidligst være ferdig i 2006. Selv om kablene har begrenset kapasitet, kan en imidlertid oppleve at økt import kan holde prisene i børsområdet nede. Motsatt vil kabelforbindelsene mot utlandet kunne bidra til å holde prisene noe oppe i våte år, da det blir mulig å eksportere overskuddsproduksjon fra børsområdet.

Markeder utenfor Norden
Mye taler for at det vil bli satt fart på liberaliseringen av kraftmarkedene utenfor Norden. Effektiviseringspotensialet er stort. Isolert sett skal dette føre til lavere priser utenfor Norden. I flere av landene er kraftindustrien basert på teknologi som ikke lenger er politisk, miljømessig eller økonomisk akseptabel. Nedleggelse av ulønnsom produksjon vil derfor gå relativt raskere i resten av Europa, når liberaliseringen øker, enn det som skjedde i Norden. Dette betyr at mesteparten av eventuelt import fra resten av Europa til Norden, må erstattes av nybygging, som vil koste like mye å bygge i Europa som i Norden.

Prisdannelsen
Kraftprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel i det nordiske kraftmarkedet. Tilbudet er satt sammen av flere forskjellige typer kraftproduksjon.Vannkraft og kjernekraft har de laveste produksjonskostnadene, mens kull- og gasskraft befinner seg lenger oppe på tilbudskurven, og dyrest er oljekondensverk. Etterspørselen svinger mest med temperaturen, elektrisitetsforbruket har vist seg å være relativt lite følsomt for prisendringer.Med dagens nivå på etterspørselen og sammensetning av produksjon er det ofte dansk kullkraft som "balanserer" markedet og setter den nordiske spotprisen. I år med normale tilsig vil kraftprisen i stor grad bli bestemt av kostnadene ved å produsere kullkraft.

Tilbuds- og etterspørselsutviklingen frem til 2006
Veksten i den nordiske produksjon og overføringskapasitet har vært lav det siste tiåret. Samtidig har det vært sterk etterspørselsvekst i disse landene. Fra 1990 til 2000 økte kraftforbruket i Norge med Hva avgjør fremtidige kraftpriser? 18 TWh, mens veksten i produksjonskapasiteten bare var 3, 9 TWh.Dette har ført til at Norge har gått fra å være netto krafteksportør til netto kraftimportør i år med normalnedbør. I de andre nordiske landene har det vært en nedgang i produksjonskapasiteten de siste årene.Det er grunn til å regne med en fortsatt vekst i energiforbruket i de nordiske landene, selv om det settes i verk tiltak for en omlegging av energiforbruket. Hvis denne veksten fortsetter i samme takt som tidligere, vil forbruksveksten overstige planlagte utbygginger av ny produksjonskapasitet og mulig importvolum ved nye kabelprosjekter.

Hvis vi får en vedvarende situasjon med knapphet på kapasitet vil det gjenspeiles i stigende priser, som igjen gir incentiver til investeringer i ny kapasitet og økt import.Men regulering av investeringer i kraftsektoren skjer gjennom en komplisert og kostnadsdrivende prosess, og utbyggingstiden er lang, særlig for vannkraftanlegg.Det svekker investeringsviljen hos potensielle utbyggere. Importkapasiteten fra Tyskland, Polen og Russland er begrenset. Erfaringer tilsier at det tar lang tid å realisere nye kabelprosjekter, og importkapasiteten vil trolig ikke øke vesentlig før tidligst i 2006. California har det siste året hatt perioder med erklært unntakstilstand hvor det har forekommet daglige blackouts og regionale utkoblinger. Årsaken har vært problemer med å dekke det helt kortsiktige elektrisitetsforbruket (time for time). Norges Vassdrag og Elektrisitetsvesen (NVE) peker også på at kraftsystemene i Norden nærmer seg en situasjon hvor det kortsiktige forbruket er større enn det kraftsystemet er i stand til å levere.Den første forsmaken på dette kom mandag 5. februar 2001. Den forholdsvis lave temperaturen den dagen førte til at spotprisen kom opp i over 63 øre/kWh. En uke med virkedager hvor spotprisen er 63 øre/kWh vil alene kunne øke årsprisen med 0,65øre/kWh eller nesten 4 %.Det samme gjentok seg ved årsskifte 2002/2003. Se variasjon i spotprisen over året: http://www.ssb.no/maanedshefte/sm08112n.shtml. Spotprisen er den prisen som kraftleverandøren må betale. Prisen til en privat sluttbruker består i tillegg av en fortjeneste til kraftleverandøren, nettleie, elavgift/ forbruksavgift til staten, og moms på hele beløpet. Se også vannmagasinenes fyllingsgrad og prisene på elektrisk kraft: http://www.ssb.no/emner/10/8/10/elektrisitet/main.html

Det er ikke mulig å si med sikkerhet hvordan kraftprisen vil utvikle seg i fremtiden.Det er flere faktorer som taler for at prisene skal stige enn at de skal falle. Dette er også konklusjon i Stortingsmelding nr. 37 (2000-2001) der en regner med en kraftig prisstigning på elektrisk kraft hvis det oppstår situasjon med en varm sommer med lite nedbør etterfulgt av en lang kald vinter. Sommeren 2002 og vinteren 2002/2003 er et godt eksempel på dette.

Informasjon om kraftmarkedet?
Man kan finne informasjon om kraftprisene i de fleste aviser, dette gjelder både spotpriser og forbrukspriser. Næringslivsavisene Dagens Næringsliv og Finansavisen har daglige kommentarer om kraftmarkedet, og disse står som regel bakerst på børssidene. På nettsidene til Nord Pool http://www.nordpool.no kan man også finne mye informasjon om kraftmarkedet.Det samme gjelder nettsiden http://www.energifakta.no fra Energibedriftenes Landsforening. På disse adressene kan man, i tillegg til å få løpende informasjon om kraftprodusentene, prisutviklingen, også få mye generell informasjon om hvordan markedet er bygd opp og hvordan utviklingen har vært de siste årene.

Målenheter
Kilowatt timer (kWh) = måleenhet for strømforbruk
Megawattimer (MWh) = 1000 kWh
Gigawattimer (GWh) = 1000 MWh
Terrawattimer (TWh) = 1000 GWh