Du er her: Forsiden >
Logg inn  |  Registrer deg

Den lukter ikke og synes ikke. Den er dødelig og finnes i hver 10. norske bolig. Vi snakker om den radioaktive edelgassen radon, som etter røyking er den hyppigste årsaken til lungekreft. Har du sjekket boligen din for denne skumle inntrengeren?

Av Trond Opstad, Vi i Villa

Verdens helseorganisasjon,WHO, har definert radon som et betydelig inneklima- og folkehelseproblem. Stråledosene fra radon er større enn dosene fra all annen naturlig og menneskeskapt ioniserende stråling. Man vet i dag at risikoen for lungekreft er betydelig når man eksponeres for radon. Bare røyking representerer en større risiko for denne sykdommen.

Du kan selv sjekke

Sammen med de andre nordiske landene har Norge de høyeste konsentrasjonene av radon i innemiljøet i verden.Man regner med at så mange som 170 000 boliger har et radonnivå som er høyere enn det som Den internasjonale strålevernkommisjon (ICRP) kaller tiltaksnivå. Du kan selv sjekke hvor mye radongass du har i boligen, det er både enkelt og rimelig.

Terje Strand er seniorforsker ved Statens strålevern og professor i fysikk ved Universitetet i Oslo. I mer enn 20 år har han arbeidet med radonproblematikken og er en internasjonal kapasitet innenfor området. Han er med andre ord personen som kan fortelle hva du kan gjøre for å unngå helseskade om du bor i en radonutsatt bolig.

Hver tiende person

– Alle har radon i innemiljøet, fordi gassen finnes naturlig i uteluften. Dette er helt ufarlig.Det som derimot er helseskadelig, er høye konsentrasjoner som skyldes store forekomster av radon i grunnen under huset, forteller Strand. En av undersøkelsene han har ledet, Kartlegging av radon i boliger, viser at det er store geografiske forskjeller, og det er anslått at hver tiende person i Norge utsettes for høy strålingsfare.

– Hovedårsaken til de høye radonkonsentrasjonene i Norge, er grunnen som huset står på.Med stor sannsynlighet vil man ha for høye radonkonsentrasjoner i innemiljøer der det er høye konsentrasjoner av radium i berggrunn eller jordsmonn, og der transportmulighetene for radon opp til overflaten er gode. Områder med forekomster av alunskifer og visse typer granitter eller pegmatitter er særlig utsatt.Det samme er tilfellet der det er betydelige mengder løsmasser i byggegrunnen, påpeker Strand, og forklarer at radon er en edelgass med liten evne til å bindes i faste stoffer. Radonatomene kan derfor lett unnslippe berggrunn og jord og komme ut i luften vi puster.De kortlivede nedbrytningsstoffene fra radon kaller man for radondøtre. Det er disse som gir stråledoser til lungene når vi puster.

Enkelt

Strand forteller at det er en enkel sak å sjekke boligen sin for eventuell radonstråling.Den eneste metoden som anbefales, er den såkalte sporfilmmetoden.Dette er små målekopper på ca. 20 gram, som kan sendes som brevpost. En rekke firmaer tilbyr slike målinger.Man bestiller en målekopp som inneholder sporfilm og plasserer denne i rommet hvor målingen skal gjøres. Etter minimum to måneder sendes målekoppen tilbake til avsender, og noen uker senere kommer svaret i posten.Man anbefaler at målinger gjøres i perioden fra midten av oktober til midten av april når nivåene er mer stabile enn i sommerhalvåret.
– Statens strålevern har et anbefalt nivå for tiltak mot radon i inneluft på 200 becquerel per kubikkmeter luft, betegnelsen forkortes til Bq/m3. For boliger med radonkonsentrasjon mellom 200 og 400 Bq/m3 anbefaler vi at enkle og billige tiltak gjennomføres. Hvis konsentrasjonen overstiger 400 Bq/m3, bør mottiltak gjennomføres selv om tiltakene skulle vise seg være kostbare, sier Strand.

Tiltak mot radon

Statens strålevern anbefaler ikke undersøkelser av tomtegrunnen før boliger bygges. Årsaken er at slike undersøkelser både er kostbare og vanskelige å tolke.De påpeker at man istedenfor kan gjennomføre enkle tiltak i byggeprosessen. En tett sålekonstruksjon med membran og god ventilasjon av inneluften er i de fleste tilfeller nok.

– Hvis målinger har vist høye radonkonsentrasjoner i boligen, bør man gå til mottiltak.Ofte er det enkle og rimelige tiltak som skal til for å redusere svært høye nivåer av radonforekomster i boligen, til normale verdier. Avhengig av kjeller- og byggematerialer, er det en rekke ulike ting man kan gjøre.De tre vanligste tiltakene er innvendige tetteløsninger, bedre ventilasjon av inneluften og et punktavsug fra byggegrunnen som danner et undertrykk under betongsålen og ventilerer grunnen. Erfaringer viser at avtrekksløsninger er effektive for boliger på særlig utsatt grunn.Men uansett: Er du usikker på om boligen din er utsatt for radon, gjør en måling først. Senere kan du eventuelt ta kontakt med helsetjenesten eller teknisk sektor i kommunen, som begge skal ha kunnskap om radon og gi råd om oppfølging.
Du kan også finne mye informasjon om radon på hjemmesiden til Statens strålevern, sjekk adressene radon.nrpa.no Norges byggforskningsinstitutt har dessuten gitt ut to byggdetaljblader som beskriver tiltaksløsninger både i eksisterende bygg og forebyggende tiltak i nybygg. Adressene her er www.byggforsk.no forteller Terje Strand.

Fakta om radon

Radioaktive stoffer med naturlig opprinnelse finnes overalt. Ett av disse er uran, som vi finner i jordskorpen og i jordsmonnet. Når uran brytes ned, dannes det en kjede av radioaktive stoffer. I denne kjeden finner vi radon, som er et datterprodukt av radium.

Når radon brytes ned, dannes det en serie radioaktive isotoper av bly, polonium og vismut, som har evne til å feste seg til partikler i lufta. Strålingen som kommer fra radioaktive stoffer, og røntgenstråling kalles ioniserende stråling. Av all ioniserende stråling, naturlige eller kunstige kilder, er det radon i inneluft som gir de desidert største stråledosene.

I Norge er det ca. 1900 tilfeller av lungekreft hvert år. En europeisk studie som ble offentliggjort i år, konkluderer med at 9 % av alle lungekreftdødsfall i Europa har radon som årsak. På bakgrunn av studien er ar det anslått at radon i norske boliger forårsaker nærmere 280 lungekrefttilfeller årlig. Byggegrunnen er den viktigste radonkilden for norske boliger. Høye konsentrasjoner av radon i inneluft skyldes ofte bygningstekniske svakheter.Utettheter i flater som er i kontakt med byggegrunnen, fører til innstrømming av radonholdig jordluft, som vil blande seg med inneluften.

Det kan være store lokale variasjoner av radon i ett og samme område.Det er nesten umulig å forutsi radonkonsentrasjonen i en bolig uten at det foretas måling. Av målemetoder som finnes i dag, er det bare den såkalte sporfilmmetoden som oppfyller kravene fra Statens strålevern.

Tiltaksnivå for radon i inneluft er 200 Bq/m3.Nye boliger bør konstrueres slik at årsmiddelverdien blir liggende under dette nivået. Tiltak mot radon ved nybygging er vanligvis billigere enn for eksisterende bygg. Ved konstruksjoner med kjeller eller betongsåle direkte på grunnen, er det viktig å legge en tett og solid membran mellom løsmassene og betongplaten.Det er viktig at ventilasjonsanlegget er balansert slik at trykkforholdene mellom inneluften og byggegrunnen ikke fører til økt innsug av radon.

Dette er oversiktskartet til Statens strålevern på radonutsatte områder i Norge. Prosenttallene angir hvor mange prosent over den anbefalte grensen på 200 becquerel det er funnet i boliger i disse områdene.

Kilde: Statens strålevern