Du er her: Forsiden >

Av Knut Moen med faglig støtte av Aina Tjosås og Dagfrid Hestnes

Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming.Hensikten er å forenkle livet for alle.

Universell utforming som begrep dukket opp i Norge på slutten av 1990-tallet. Begrepet kommer opprinnelig fra USA: universal design,The Center for Universal Design, North Carolina State University. Norsk språkråd anbefalte universell utforming som benevnelse her i landet, men universell utforming har flere synonymer, som for eksempel tilgjengelighet for alle, design for alle og passer alle – nødvendig for noen.Der er imidlertid viktig å huske at tilgjengelighet skal kombineres med bærekraftig utvikling, estetikk, økonomi og sikkerhet for at vi skal kunne kalle det universell utforming.

Målgruppen for universell utforming er alle mennesker – også barn, unge, gamle, funksjonshemmede – universell utforming tar hensyn til at vi alle er forskjellige.Myndighetene regner med at opptil 25 % av befolkningen, på en eller annen måte til enhver tid er funksjonshemmet.Miljødepartementet har i sitt rundskriv T 5 – 99 regnet ut at vi alle i snitt må regne med å være funksjonshemmet i 14,6 år av vårt liv.Noen for kortere tid andre for livstid.Dette skal det tas hensyn til ved utforming av alle typer produkter, kommunikasjonsmidler, uteområder, bygg, og boliger, og det, skal kunne gjøres mulig med små eller ingen ekstra kostnader. Regjeringen la i 2004 fram Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne – plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder. Handlingsplanen er femårig (2005–2009) og viser hvordan staten vil samle og styrke innsatsen for å gi alle innbyggere likeverdige muligheter til å være aktive i samfunnslivet og privat. Planene retter seg mot å forebygge og fjerne samfunnsskapte barrierer innen viktige samfunnsområder som bygg, boliger, uteområder, transport og IKT. Handlingsplanen omfatter satsinger fordelt på 15 departementer og med Miljødepartementet som koordinator.

Det er knyttet stimuleringsmidler til handlingsplanen for hele femårsperioden. Søknadsfrist til Miljødepartementet er 1. mars hvert år, se www.universell-utforming.miljo.no

Statens råd for funksjonshemmede er et rådgivende organ for offentlige instanser og institusjoner. Rådet gir myndighetene råd om utformingen og gjennomføringen av politikken for funksjonshemmede på alle områder. Se mer om rådets oppgaver: www.srff.no

Deltasenteret er statens kompetansesenter for deltagelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Senteret arbeider med hvordan bruk av hjelpemidler og tilrettelegging av miljø sammen bidrar til å bedre tilværelsen for mennesker med ulike funksjonsbegrensninger. Se mer om dette: www.shdir.no/deltasenteret

Frivillige organisasjoner

Brukermedvirkning innebærer at de som berøres av en sak, skal medvirke i saker som angår dem. Brukermedvirkning er en sentral del av regjeringens politikk, og på politisk nivå er det som regel funksjonshemmedes organisasjoner som representerer funksjonshemmedes fellesinteresser. Funksjonshemmede er godt organisert i Norge med til sammen over 100 forskjellige organisasjoner. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er samarbeidsorganet for de funksjonshemmedes organisasjoner. FFO representerer 66 medlemsorganisasjoner, er organisert i alle landets 19 fylker og er aktiv i rundt 60 kommuner. Målet med arbeidet er å fremme organisasjonenes samfunnspolitiske innflytelse. FFO er en viktig høringsinstans og samarbeidspartner i saker som vedrører funksjonshemmede. Se mer om Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og en oversikt over medlemsorganisasjonene: www.ffo.no
. Samarbeidsforum for Funksjonshemmedes Organisasjoner (SAFO) er et samarbeidsforum mellom 4 organisasjoner. For mer informasjon og oversikt over medlemsorganisasjonene, se www.safo.no

Sju prinsipper for universell utforming

En gruppe av amerikanske arkitekter, produktdesignere, ingeniører og forskere har utarbeidet sju prinsipper for universell utforming. Norge har sluttet seg til disse prinsippene, som er:

  1. Like muligheter for alle
    Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.
  2. Fleksibel i bruk
    Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter
  3. Enkel og intuitiv i bruk
    Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.
  4. Forståelig informasjon
    Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter.
  5. Toleranse for feil
    Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger.
  6. Lav fysisk anstrengelse
    Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimum besvær.
  7. Størrelse og plass for tilgang og bruk
    Hensiktmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet.

Det er laget retningslinjer for hvert av de sju prinsippene. Retningslinjene finnes i heftet Universell utforming over alt, planlegging og utforming av uteområder, bygninger, transport og produkter for alle, Sosial- og helsedirektoratet: www.shdir.no

Likestilling og antidiskriminering

Prinsippene knyttet til universell utforming tydeliggjør et ønske om likestilling ved at produkter og omgivelser utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig.Med likestilling menes at alle skal ha samme muligheter til å delta på ulike samfunnsarenaer, som utdanning, arbeid og fritid, og ikke være henvist til spesielle løsninger og særtiltak. Likestilling er også rett til å få tjenester, service og sosialt fellesskap på lik linje med andre.

Det foreligger et forslag til lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) som skal styrke rettslig vern av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Loven er til politisk behandling, og den vil antagelig tre i kraft fra 2007. I tillegg har plan- og bygningsloven, barnehageloven, arbeidsmiljøloven og opplæringsloven ulike paragrafer som stiller krav til tilgjengelighet. Det finnes mange offentlige og politiske dokumenter som har universell utforming på dagsorden.Dette gjelder for eksempel Stortingets innstilling til Nasjonal transportplan 2006–2015 og Eiendomsutvalgets utredning om kommunal eiendomsforvaltning.

Livsløpsstandard

Et tiltak for likestilling er å bygge boliger med livsløpsstandarder i den vanlige boligbebyggelsen, slik at for eksempel bevegelseshemmede på lik linje med andre kan velge hvor de skal bo. Husbankens livsløpsstandard skal sikre god tilgjengelighet slik at boligen kan brukes i alle perioder av livet, også ved nedsatt bevegelighet og bruk av rullestol. En livsløpsbolig er ikke en spesialbolig for rullestolbrukere, men en bolig som med enkle midler kan tilpasses en mulig bruker av rullestol. Livsløpsstandard forutsetter:

Husbankens livsløpsstandard skal inkludere hensynet til flere typer funksjonshemninger for å ivareta prinsippene for universell utforming – tilgjengelighet for alle. Livsløpsstandarden er gjengitt i sin helhet under bakgrunnsstoff. Se også: www.husbanken.no

Kilder:

Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne 2006–2009 Universell utforming over alt! Planlegging og utforming av uteområder, bygninger, transport og produkter for alle, Sosial- og helsedirektoratet.
Utkast til lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) og endring i andre lover Husbankens livsløpsstandard, Husbanken.