Norge står i en særstilling i verden med sin unike tilgang på ren, fornybar vannkraft. Vannkraftselskapene, som regulerer magasinene for kraftproduksjon, søker å forvalte vannressursene på best mulig måte for både mennesker, dyr og miljø.
For mer informasjon, se http://energifakta.no
Norges geografiske lokalisering gir oss rikelig med nedbør.Helt fra 1890-årene har vi laget strøm ved hjelp av vannet som drivstoff. Våre forfedre hadde da allerede lenge benyttet seg av vannets energi til å drive vannhjul, møller, sager og tresliperier. På grunn av sesongvariasjonene må vi samle vann i magasiner om våren og sommeren for å ha til strømproduksjon om vinteren når elvene fører lite vann. I Norge produseres det strøm i høytrykksanlegg (fra fjell til fjord), i mellomtrykksanlegg (vanlig i innlandet) og i lavtrykksanlegg (typisk for store elver).
Hvordan?
Solen gjør at vann fordamper fra jordoverflaten og
etter hvert faller ned som regn.Vi som bor i Norge
mottar derfor mye ren og gratis energi, og tyngdekraften
bidrar til energi i vannet som renner fra fjellene
mot havet.Vann i bevegelse kan frigjøre energi
ved å drive turbiner i kraftstasjonene rundt og produsere
strøm.
Vannmagasinene
Strøm kan ikke lagres. Strøm må brukes i samme
øyeblikk som den lages.Vi kan si at strømmen er en
ekstrem ferskvare. Fordi forbruket av strøm er størst
om vinteren når det er kaldt, må vi lagre vannet i
reservoarer og bruke det når etterspørselen er der.Vi
samler opp vannet om sommeren og høsten, og
porsjonerer det ut gjennom vinteren. På våren, når
snøsmeltingen starter, fylles reservoarene, samtidig
som flommer dempes.
Vann gir strøm
I Norge er 99 prosent av all elektrisitet laget med
vann som råstoff.Det er store variasjoner i hvor mye
regn landet mottar årlig.Derfor finner vi, særlig på
Vestlandet, magasiner som kan romme flere års oppsamlet
nedbør.Dette, sammen med at Norge er en
del av et større nordisk marked, gir oss større fleksibilitet
i "trange tider".
Regulering - overføring
Det kan se ut som vi bruker mye av vannet i magasinene
til strømproduksjon.Men sannheten er at vi i
mange sjøer kun bruker litt av vannet.Mjøsa for eksempel
er 450 meter dyp, men vi kan bare bruke de
øverste 3,6 meterne til kraftproduksjon. En del andre
magasiner er laget kun for kraftformål og har derfor
større reguleringshøyde.
Fyllingsdammer
Fyllingsdammer er bygd opp av steinmasser i ulike
soner.Massene er ulike, avhengig av hvilke funksjon
de skal ha i byggverket.Mest utbredt er dammer
med tetningskjerne av morenemasser, betong eller
asfalt. Kjernen er omsluttet av en filtersone av grus,
så en overgangssone av finsprengt stein som støttefylling
og ytterst en plastring av steinblokker.
Betongdammer
De mest vanlige dammer av betong i Norge er gravitasjonsdammer,
platedammer og hvelvdammer.
Hvelvdammer er plassert i trange daler slik at trykket
fra vannsiden overføres mot fjellet i dalsidene.
Platedammer overfører kreftene til fundamentet
gjennom pilarer.Gravitasjonsdammer står ved hjelp
av sin egen tyngde.
Fisketrapper
Fisketrapper bygges for å hjelpe fisk forbi vannhindre.
De bygges vanligvis som betongkummer eller
kulper utsprengt i fjell.De kan også legges i tunnel.
Overføringstunneler
Før tunnelteknologien ble utviklet, ble vannet ledet i
rør til kraftverkene.Godt synlige rørgater og kraftstasjoner
er derfor vanlig ved gamle anlegg.
Overføringstunneler fra kraftstasjoner kan variere i
lengde og størrelse avhengig av vannmengde og
trykk (høyde). Korte tunneler med stort tverrsnitt
finner en ved elvekraftverk som bruker mye vann
(stor slukeevne), mens høytrykksanlegg som overfører
vann fra magasiner på fjellet til kraftstasjoner
nede ved fjorden, har mindre tverrsnitt fordi vannmengden
er mindre. På grunn av høyt vanntrykk må
nedre deler av tunneler ofte fores med stålrør for å
hindre lekkasje.
Masser fra tunneldrift blir tilpasset landskapet,
tilsådd og beplantet.
Kraftoverføring
De store kraftledningene transporterer elektrisiteten
fra kraftstasjonene fram til industri- og befolkningskonsentrasjoner.
Typiske overføringsledninger har
en spenning på 300/400 kV (400.000 volt).Den
høyre spenningen gir lite tap av strøm ved overføring.
Nærmere forbrukerne transformeres spenningen
gradvis ned. En vanlig husholdning har 230 volt
nettspenning.
Flomdemping
Vannmagasinene har en viktigflomdempende virkning.
Spesielt om våren, når smeltevannet samlesopp,
reduseres vannføringen i elvene, og flommen blir
mindre. Uten dammer og magasiner ville vi vært
mer prisgitt flommenes herjinger, og mange vassdragsnære
områder kunne ikke vært i bruk for andre
formål. Om høsten er magasinene vanligvis fylt og
gir ikke den samme demping, men da kan isteden
aktiv forhåndstapping basert på varslet nedbør redusere
mindre og midlere flommer.
Konsekvenser og miljø
Vassdragsregulering har også konsekvenser.Vi som
styrer lukene og kraftstasjonene, er fullstendig klar
over at Norges behov for strøm gir bivirkninger.
Foruten å kompensere økonomisk de som er direkte
berørt av reguleringene, gjennomfører vi en rekke
tiltak for å minske skadevirkningene:Vi bygger fisketrapper
og har egne fiskeoppdrettsanlegg som vi
setter ut fisk fra.Myndighetene sørger gjennom
konsesjonsbehandlingen for at elvene får en minstevannføring
som sammen med terskelbygging sørger
for å opprettholde den naturlige miljøbalansen i
vassdraget.
Noen elvestrekninger får mindre vann, og noen får
mer. På strekninger der vannføringen har økt, er det i
flere lakseførende elver eksempler på at lakseproduksjonen
også har økt.
Kunnskap
Å regulere vassdrag på best muligmåte er en egen
profesjon som kombinerer fagområdene hydrologi,
vannfag og miljøkunnskap.Gjennom mange år med
vannkraftutbygging har vi i Norge opparbeidet oss
anerkjent kompetanse både på den tekniske siden
og på hvordan miljøkonsekvensene kan håndteres.
Reguleringenes virkninger på vannkvalitet, vegetasjon,
bunndyr, fisk, fugleliv, viltbestand og friluftsliv
er tydeliggjort gjennom omfattende kartlegging og
forskning.Dette fører i neste omgang til at konsesjoner
og reglementer tilpasses ny kunnskap.
Den norske kunnskapen om tiltak som kan iverksettes
for å redusere uheldige virkninger av inngrep,
er langt fremme også i verdenssammenheng, og kan
vise seg å bli en viktig eksportartikkel i fremtiden.
Turistattraksjoner
Mange kraftanlegg er i dag godt tilrettelagt som turistmål.
Dette er uttrykk for en endret holdning hos
kraftselskapene og for større publikumsinteresse for
anleggene som ingeniørkunst og for hvordan strømmen
blir til.
"Mennesket vil alltid nå stadig høyere, men vannet renner mot det laveste punkt." Fra Guanzi, en to tusen år gammel kinesisk skriftsamling.