Du er her: Forsiden >
Logg inn Logg inn  |  Registrer deg

Et byggeprosjekt kan være omfattende og det er mange involverte

Et byggeprosjekt har ofte utspring i en idé, et ønske og et klart definert behov.

Hovedtrinnene i en byggeprosses er
- programmering
- prosjektering
- produksjon

Programmering
Under arbeidet med å klarlegge de viktigste forutsetningene for byggeprosjektet arbeider den som skal ha utført bygget - byggherren/tiltakshaveren - sammen med arkitekter og rådgivende ingeniører.Det er mange forhold som må klarlegges og som får konsekvenser for økonomi, fremtidig bruk og gjennomføring av selve byggeprosessen.

Her er noen av forutsetningene:
- Lokalisering, stedsvalg, alternative tomtemuligheter
- Økonomiske konsekvenser av en etablering, tilbygging eller flytting
- Finansieringsplan
- Søknad om etableringstillatelse
- Forhåndskonferanse med bygningsmyndighetene om reguleringsbestemmelser for området
- Klarlegging av brukskrav til bygningen, til de enkelte rom og til adkomst i og utenfor bygget
- Komfort og trivsel for brukerne
- Muligheter for påbygg eller utvidelser
- Prioritering av kravene i reelle behov, ønsker og det som er "kjekt å ha"
- Gjennomføringsmåte for prosjektering og bygging eventuelt valg av entrepriseform

Prosjektering
Etter at byggebehovet er vurdert og det er tatt beslutning om å gjennomføre byggingen, starter arbeidet med den endelige utformingen og planleggingen. Arbeidet deles i fire trinn:

  1. Forprosjektering der arkitekt og rådgivende ingeniør legger frem de første forslagene til hvordan byggherrens ønsker kan løses. Hvis byggherren har tenkt å bygge et ferdighus, vil forprosjektet ofte bestå i å lete i huskatalogene fra forskjellige leverandører.
  2. Hovedprosjektering der den endelige utformingen og de viktigste konstruksjonsprinsippene blir utarbeidet.Denne danner grunnlaget for å søke byggetillatelse i kommunen.
  3. Detaljprosjektering der alle detaljer som er nødvendige for å kunne utføre byggearbeidet blir tegnet og beregnet. Alle arbeidstegninger lages i denne fasen.
  4. Byggebeskrivelse der hele bygget beskrives på en måte som kan danne grunnlag for innhenting av anbud fra entreprenører, og senere kontraktsinngåelse. Denne byggebeskrivelsen skal følge en fastlagt standard (NS) slik at den er entydig for både byggherre og entreprenør.

Arbeidet utføres vanligvis av arkitekter og rådgivende ingeniørfirmaer som har medarbeidere med nødvendig utdanning og erfaring:

Produksjon
Produksjon består av to deler.Det er den produksjon som foregår på byggeplassen og som kalles den utførende delen.Den andre delen er produksjon, salg og markedsføring av byggevarer som foregår i faste anlegg og som vi her kaller byggevaredelen.

Den utførende delen
Arbeidet består både av bygging direkte på byggeplass eller anlegg og montering av ferdige komponenter fra byggevareleverandør. Produksjonen utføres av autoriserte entreprenørfirmaer eller håndverksbedrifter som har ansatte i flere utdanningsnivåer, det er:

Byggevaredelen Arbeidet består både i å produsere byggevarer i industrianlegg, markedsføring og salg av byggevarer. Arbeidet utføres av ansatte med utdanning på mange nivåer, det er:

For å kunne dekke samfunnets etterspørsel må vi ha mange forskjellige fagarbeidere og alle er like viktige

Det er i ca 30 fag i byggenæringen.

Det er viktig at søkningen står i forhold til behovet innenfor hvert fagområde. Søkningen til studieretningene varierer sterkt og viser at de unges forståelse for mangfoldet i næringen ofte er mangelfull. På grunn av at den dominerende boligformen i Norge er småhus i tre, forbindes bransjen ofte med tømrerfaget. Faget er på landsbasis det største i fagopplæringssammenheng, fulgt av elektriker-, anleggsmaskinfører-, rørlegger-, maler- og betongfagene. Ubalanse i fordelingen vil føre til at de unge får raskt behov for omskolering.Mangel på faglært arbeidskraft innen enkeltfag skaper flaskehalsproblemer som får ringvirkninger både for bransjen og for samfunnet. Innenfor byggevaredelen, og da spesielt trearbeidsfag og salg av byggevarer er det stor mangel på faglært arbeidskraft.

Prognosene for næringen viser at håndverksfagene som bygger på grunnkurs tekniske byggfag, anleggsfagene og betongfagene fra grunnkurs byggfag, vil få størst vekst i rekrutteringsbehovet de nærmeste årene.

Hva opplever lærlingene når de kommer til bedriftene?

Den utførende delen
Det første de opplever er variasjon i arbeidssted og god sosial kontakt. Den utførende delen av byggenæringen er preget av stadig nye oppgaver og utfordringer.Hvert enkelt byggeoppdrag er et selvstendig prosjekt med en oppstartfase, produksjonsfase og avslutning før en tar fatt på neste oppdrag. Selv om en er ansatt i samme bedrift, gir dette stor variasjon i arbeidsoppgaver, ofte med skifte av geografisk arbeidssted og av arbeidskolleger.

Lærlingene arbeider i et lag med en leder eller "bas" som sammen med formannen for det aktuelle fagområdet på byggeplassen er de nærmeste faglige instruktørene. I noen bedrifter er lærlingen i samme arbeidslag hele læretiden, mens i andre veksler dette med oppgavene. For å sikre kontinuitet og kvalitet på opplæringen er det derfor i lærekontrakten utpekt en person som har til oppgave å følge opp lærlingen i hele læretiden.

Arbeidslaget utgjør lærlingens nærmeste sosiale miljø. Fellesskapet i den faglige forståelsen av arbeidet, felles akkordlønn som er avhengig av at alle yter en innsats og et behov for nært samarbeid om oppgavene gjør at de fleste lærlingene raskt finner seg til rette.Miljøet stiller krav om innsats og gir raskt korrigeringer i form av tilbakemelding om hvorvidt innsats og væremåte er akseptabel. Flertallet medlemmer i arbeidslaget har selv vært lærlinger og vet mye om hvilken støtte lærlingen har bruk for i sin læreprosess.

Aldersfordelingen i lagene varierer, og lærlingen må raskt lære å forholde seg til flere aldersgrupper og ulike personligheter.

Byggevaredelen
Den største forskjellen fra den utførende delen er at arbeidet foregår i faste industrianlegg og i byggevareforetninger. Ellers følges lærlingene stort sett det samme opplegget som i den utførende delen.

Spesielle forhold for de som arbeider i den utførende delen

Vekslende klimatiske forhold, men et godt arbeidsmiljø Anleggsprosjekter og oppstartfasen av byggeoppdragene er i hovedsak utearbeid, og det gjennomføres hele året.Dette medfører selvfølgelig arbeid i både vind, regn og frost, men også sol og sommer. Flertallet av de som arbeider i bransjen trives med dette.

Dagens byggemetoder resulterer i at byggene lukkes tidlig, og sammen med utviklingen av godt arbeidstøy gjør dette at de negative virkningene av klimapåkjenningene er vesentlig mindre enn tidligere.

Støv og støyfritt miljø, ren luft og god belysning skal bli et resultat av vår virksomhet, og det stilles derfor store krav til måtene vi arbeider på under byggefasen. For å nå målene om godt inneklima i ferdige bygg kreves det nå at bygget rengjøres under hele byggeprosessen og at byggeprosessene gjøres så rene som mulig. Begrepet "rent bygg", som byggeforskriftene legger opp til, innebærer at arbeidsmiljøet i bransjen ytterligere forbedres i årene som kommer.

Bygge- og anleggsarbeid har tradisjonelt vært betraktet som tungt manuelt arbeid. Arbeidet er fremdeles sterkt håndverkspreget,men maskiner og mekaniske hjelpemidler gjør mye av arbeidet tilstrekkelig lett til at alle med alminnelig god fysikk kan velge bransjen og at slitasjeskader kan unngås når arbeidet legges skikkelig til rette.

Avtalefestet adgang til skifte-, spise- og boligrigger Arbeidsmiljøet i den utførende delen av næringen er spesielt. I motsetning til byggevaredelen - som er industri- og handelsvirksomhet - bærer arbeidsplassen naturlig nok preg av at byggearbeidet ikke er ferdig.Det stilles derfor store krav til arbeidsbrakker, spisemuligheter, vaske- og skiftemuligheter på alle byggeplasser av en viss varighet.Dersom arbeidet medfører at arbeidstakerne må bo på stedet, plikter entreprenøren å holde boligrigg som er av god standard. Disse kravene reguleres både i lov om arbeidsmiljø og i avtaler mellom partene i arbeidslivet.

Lønn etter innsats
Akkordlønn er hovedlønnssystem for de utførende i bygge- og anleggsbransjen.Dette medfører at arbeidsoppgavene er prissatt gjennom tariffavtale, og at mengden utført arbeid måles som grunnlag for utbetaling av endelig lønn.Mellom "måleperiodene" utbetales avtalt normallønn som det tas hensyn til i det endelige akkordoppgjør.

Lønnen kan dermed variere noe mellom fagene og bedriftene avhengig av produksjonsinnsatsen og tilrettelegging.

Lærlingene lønnes med en andel av fagarbeiders lønn.Deres andel av fagarbeiderlønn vokser for noen av fagene fra 30 % i den første perioden til 75 % i det siste halvåret. Lærlinglønnen kan følge forskjellige skalaer men felles for alle er at lønnen er i gjennomsnitt 50 % av fagarbeiderlønnen. I tillegg kommer reise- og diettgodtgjørelse og godtgjørelse for verktøy, arbeidstøy, etc. etter nærmere avtale i overenskomstene.

For byggevaredelen er det mest vanlig med fast timelønn og med forskjellige tillegg og premieordninger.

Byggenæringen har oppgaver for alle
Myten om den praktisk sterke, men teoretisk svake bygge- og anleggsarbeider fører lett til at bransjen har vært sett på som et alternativ for skoletrette elever.Myten bør som mange andre myter avlives fordi den bare delvis er aktuell.

Dagens bygge- og produksjonsteknikk krever at den som skal utføre arbeidet, har god forståelse for sammenhengen mellom egenskapene til de ulike materialene, bruksområder og konstruksjonsmåten. Kravene til å bestå fag-/svenneprøvene er derfor satt tilsvarende høyt både teoretisk og praktisk slik at dette sikres.

Det er fremdeles behov for et antall personer som utfører rutinepreget arbeid under stødig ledelse, men antallet synker raskt.

Det arbeides aktivt for at flest mulig av de ansatte skal ta fag-/eller svennebrev, og antallet voksne som tar nødvendig teoretisk opplæring og avlegger fagbrev er stabilt høyt.

For mange som var skoletrette i ung alder var fagopplæring som voksen en løsning. Lærekontrakt direkte fra ungdomsskolen er nå tilbake som et alternativ etter at den en tid var borte med innføringen av Reform '94.

På den annen side vil svært mange som ikke er sikre på at de vil studere ved høgskoler og universiteter være tjent med å benytte seg av muligheten til å starte utdanningen på en av studieretningene for byggefag for senere å bygge videre til både fagutdanning og høyere utdanning.

Karriere i byggenæringen avgjøres av innsats
Produksjonsmetodene og arbeidsmiljøet i næringen stiller store krav til medarbeiderne. I byggenæringen er evne til å forstå et problem raskt, vurdering og valg av egnet arbeidsmetode, håndlag og evne til utførelse av arbeidet, og kritisk vurdering av resultatet er like nødvendig for en fagarbeider som for en ingeniør.

Først og fremst er vilje til en ekstra innsats når det er behov det en viktig egenskap hos dem som gjør karriere i byggenæringen.

Uavhengig av hvilket utdanningsnivå, funksjon eller fagområde de skal arbeide innenfor ønsker næringen seg personer som:

Byggenæringen ser derfor spesielt etter ungdom som:

Egner byggenæringen seg for jenter?
Den utførende delen av byggenæringen trekker i hovedsak til seg gutter, og den er i dag svært mannsdominert. Spesielt gjelder dette for fagarbeidergruppen og det bør ikke være noen reell praktisk grunn for dette.Mange av de jentene som har valgt å ta fagopplæring i byggenæringen, har enten tatt videreutdanning i form av teknisk fagskole og ingeniørhøgskole, eller har funnet seg annet arbeid i næringen.

Det er offentlig sektor og rådgivermiljøene næringen som har flest kvinner ansatt, og de utgjør der en vesentlig andel.Mange av dem som slutter i den utførende delen av bransjen, benytter sin erfaring til å skaffe seg en karriere i disse delene av næringen.

Årsakene til dette er varierte, men i hovedsak er det forhold som skiftende arbeidstid, skiftende arbeidssted og andre vanskeligheter med å kombinere arbeid med omsorg for familie.

I byggevaredelen er det et stort antall jenter, det gjelder både i produksjonsbedrifter og på alle nivåer innenfor markedsføring og salg av byggevarer.

Gode grunner til at ungdommene bør velge en av studieretningene i byggenæringen